– Vi står nå i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Det preger hele landet, og alle sektorer. Vi må forberede oss på både sannsynlige og usannsynlige scenarioer. Det er også at krig kan ramme Norge, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) til VG.

Han og forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) inviterte torsdag til pressetreff om beredskapsplanlegging i helse- og omsorgssektoren.

Gjelder for soldater og sivile

Ifølge helseministeren skal sengekapasiteten for sårede i en eventuell krig gjelde for både soldater og sivile. Sengeplassene skal tilpasses ulike pasientbehov og fordeles mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten.

– Tallet på 7000 er et anslag som bygger på en rekke forutsetninger og eksisterende planverk, og må derfor tas med forbehold. Det faktiske behovet for sengekapasitet i en gitt situasjon vil avhenge av den konkrete situasjonen. Men anslaget gir tjenestene våre en tallfestet forventning som de kan planlegge ut fra, sier Vestre i en pressemelding.

Det er ikke fastsatt en fordeling av sengeplasser for hvert helseforetak. Sengeplassene skal være tilgjengelige i krig og vil ikke være fysisk på plass og operative i fredstid.

– Kommuner har dårlig økonomi

Fagforbundet mener at dårlig kommuneøkonomi gjør det krevende å prioritere beredskap.

– Dessverre ser vi at mange kommuner har dårlig økonomi, som fører til kutt og privatisering av tjenester som er avgjørende for innbyggerne og tryggheten. Det svekker beredskapen at utstyr må selges og at det blir mindre kommunikasjon mellom de ulike delene av kommunen fordi man ikke har samme arbeidsgiver, sier leder Helene Skeibrok i Fagforbundet til NTB.

Hun trekker også fram renholdernes rolle i samfunnet.

– En gruppe som politikere ofte ser bort ifra i beredskapen, er renholderne våre. De fortjener mer respekt og anerkjennelse i samfunnet. Det er de som forhindrer smitte og spredning av sykdommer, og sørger for at inneklima er godt. Dessverre er de ofte den første gruppa som kuttes og privatiseres, sier hun.

Blodberedskap

Helse- og omsorgsdepartementet vil også sikre at Norge har nok blod tilgjengelig både i hverdagen og under kriser eller krig.

De har derfor bedt Direktoratet for medisinske produkter om å vurdere om blodforskriften bør få egne unntaksregler som kan brukes i krisesituasjoner for å styrke beredskapen.

– Blodforsyningen er en grunnleggende del av helseberedskapen vår, og vi vurderer kontinuerlig tiltak som kan styrke både sikkerheten og tilgjengeligheten i blodbankene. Derfor vil jeg be de regionale helseforetakene innen 1. november legge fram en plan for innføring av nukleinsyretesting/NAT-testing i blodbankene, sier Vestre.