Disse dagligdagse handlingene kan avsløre posisjonen til innehaveren og utløse et dødelig regn av raketter eller granater. Det samme gjør bruk av artilleriradar og styringssystemer for droner. Etter hvert som våpensystemene blir mer og mer elektroniske og avanserte, blir det desto viktigere å skjule sin posisjon for fienden.
Offiserene unngår gjerne å snakke om elektronisk krigføring av frykt for å avsløre operasjoner eller hemmeligheter for fienden. Den elektroniske krigsteknologien har som mål å lokalisere, blinde og lure fienden. De militære bruker elektronisk krigføring til å beskytte og skjule sine egne soldater, men også for å ta ut kampfly, artilleri, krysserraketter, droner og andre mål.
Brukes mer i kampene nå
Russerne skulle ifølge flere militæreksperter ha en klar fordel overfor Ukraina i denne kampformen. Men det har ikke gått helt slik ekspertene så for deg. Elektronisk krigføring ble knapt registrert i den første kaotiske fasen der Russland mislyktes i å erobre hovedstaden Kyiv.
Elektronisk krigføring har derimot blitt en viktig faktor under de harde kampene i Øst-Ukraina der kortere forsyningslinjer som lar seg forsvare gjør det enklere å bringe utstyret til fronten.
– De jammer alt systemene rekker over. De dominerer ikke, men skaper store hindringer for oss, sier et medlem av Aerorozvidka, en frivillig gruppe som utvikler droner til bruk i den ukrainske motstandskampen, til nyhetsbyrået AP.
Hvit støy for å forvirre
Jamming er en bevisst sending av støysignaler for å sette samband eller GPS ut av spill. Under den kalde krigen ble jamming brukt for å blokkere radiosignaler. Ifølge en ukrainsk etterretningsagent er den russiske jammingen av GPS-signaler som setter droner ut av spill, spesielt intens langs fronten.
Den elektroniske krigføringen har tre hovedelementer: Sondèring, angrep og forsvar. I sonderingsfasen samles lokale fiendtlige signaler og de lokaliseres. I angrepsfasen settes fiendtlige systemer som radiokommunikasjon, mobiltelefoni og artilleriradar ut av spill ved hjelp av jamming med såkalt hvit støy. Så kan det sendes ut falske signaler. Når dette tiltaket virker, bommer stridshodene på sine mål.
– Det er veldig vanskelig å operere på en moderne slagmark uten datastøtte. Jamming kan raskt fjerne både syn og hørsel for et jagerfly. Det er veldig farlig, spesielt hvis du mister GPS-signalene og radaren i en fart på nær 1.000 kilometer i timen, den pensjonerte offiseren Laurie Buckhout som tidligere var sjef for USAs elektroniske krigføring.
Ble overkjørt i 2014
Ukraina lærte elektronisk krigføring på den harde måten da Russland i 2014 annekterte Krim og utløste et opprør i øst.
De russiske styrkene slo ut droner, uskadeliggjorde stridshoder og trengte seg inn i mobilnettet og tok det i bruk til psykologiske operasjoner.
Christan Brose, som var rådgiver for den nå avdøde amerikanske senatoren John McCain, fikk høre fra en ukrainsk offiser hvordan en kommandør ble narret til å svare på et mobilanrop fra sin mor. Da kommandøren tok telefonen visste russerne hvor han var. Før samtalen var over, var kommandøren sprengt i filler av russiske raketter.
Får hjelp fra Nato
I motsetning til i 2014, får Ukraina nå både teknologi og etterretningsinformasjon fra USA og andre NATO-medlemmer. Men verken amerikanske eller britiske kilder vil si noe til AP om omfanget eller hvilken hjelp de yter. Men det er ingen tvil om at denne type informasjon var medvirkende til at kampkrysseren Moskva ble senket. Ukrainerne hevder å ha ødelagt minst to russiske mobile enheter for elektronisk krigføring – og å ha sikret seg nyttig russisk utstyr. Russerne hevder på sin side å ha ødelagt et ukrainsk spionsenter i nærheten av Dniprovska som ligger i det sørøstlige Ukraina.
Russland har også gjort viktige erfaringer i Syria der amerikanske kommunikasjonslinjer til egne fly regelmessig ble slått ut av russisk jamming. Likevel synes de erfarne russiske styrkene å ha vært tilbakeholdne med disse virkemidlene i starten av Ukraina-krigen. Det kan ha bidratt til at russerne ikke klatte å ta full kontroll over det ukrainske luftrommet.
Fryktet å miste utstyr
Analytikere antar at russiske kommandører holdt tilbake i frykt for å miste dyrebart utstyr til ukrainerne. Russland kan også ha holdt tilbake bruken av elektronisk krigføring av frykt for at dårlig trente operatører eller lite motiverte teknikere ikke kunne operere utstyret godt nok.
– Vi begynner å få en forståelse av at utstyret ble slått av fordi det forstyrret russernes egen kommunikasjon, sier Ben Hodges som tidligere var øverste sjef for de amerikanske styrkene i Europa.
