– Den sentraliserende reformen som Høyre-regjeringen innførte, vil over tid kunne svekke domstolene som ikke lenger er selvstendige, men som er underlagt andre domstoler som avdelingskontor, sier justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) til NTB.

Domstolsreformen trådte i kraft 1. mai i år. Den medførte at 60 tingretter og 69 rettssteder ble redusert til 23 tingretter, men antallet rettssteder ble beholdt. Reformen skulle ikke medføre at arbeidsplasser ble lagt ned.

Den kom etter at Domstolskommisjonen i 2019 anbefalte å kutte i antall tingretter.

Frykter for de mindre rettsstedene

Mehl sier at hun frykter at de mindre rettsstedene vil kunne bli skadelidende under reformen, blant annet ved at antallet sorenskrivere, som er de administrative lederne for domstolene, nå er redusert.

– Det at man har sentralisert ledelsen, vil kunne gå ut over hvordan ressursene prioriteres over tid og svekke grunnlaget for at man for eksempel kan ha domstoler i Vågå, på Senja, i Molde eller i Kristiansund, der rettsstedene nå er underlagt andre domstoler, sier hun.

– Domstolene skal ha tillit i befolkningen, og da må de også være nær befolkningen de skal tjene.

Har flertall for reversering

Å gjeninnføre strukturen fra før domstolsreformen ble gjennomført er en del av Hurdalsplattformen til regjeringen. Også SV støtter en reversering av reformen, og dermed er det flertall på Stortinget.

Samtidig har en rekke fagmiljøer uttalt seg negativt om en reversering, mens andre har påpekt at det ikke er usannsynlig at rettssteder vil bli lagt ned på sikt.

Mehl sier at hun vil lytte til bredden av innspill fra dem som blir berørt av den nye strukturen, som domstolsansatte, advokater ved mindre rettssteder og kommunene, når hun skal finne ut hvordan reverseringen skal foregå.

– Det er ikke sånn at de eneste man skal lytte til, er topplederne i justissektoren, sier justisministeren.

Hun peker på at 15 av de 16 medlemmene i Domstolkommisjonen, som skrev rapporten som dannet grunnlag for reformen, var fra større byer eller kommuner.

– Det var ikke representasjon fra det som tidligere var de små og mellomstore domstolene, som nå er avdelingskontorer under andre domstoler. Derfor har de stemmene vært borte i store deler av prosessen som førte fram til sentraliseringen av domstolene, sier Mehl.

Vil reversere tidlig i perioden

– Er det et mål at reformen reverseres før den har satt seg skikkelig?

– Ja, det kan jeg være tydelig på. Jeg tror ikke det er gunstig for noen at en struktur som ikke blir varig, får virke for lenge før man gjør nye endringer.

– Utgangspunktet er å gjeninnføre den gamle strukturen, med mindre det er enighet lokalt om at man synes dagens struktur er en god løsning, sier Mehl.

Justisdepartementet jobber nå med å finne ut hvordan reverseringsprosessen skal foregå, men det er foreløpig ikke avklart om det vil bli en høringsrunde.

– Målet er å gjennomføre dette tidlig i perioden så vi deretter kan konsentrere oss om hvordan vi skal styrke domstolene på andre måter, sier Mehl.

Høyre: – Svært få er enige

Høyres justispolitiske talsperson Sveinung Stensland mener justisministeren ikke lytter til faginstansene når hun vil gå videre med reverseringen.

– Høyesterett, Juristforbundet, Dommerforeningen, Domstolsadministrasjonen, alle landets førstelagmenn, sorenskrivere, tillitsvalgte i domstolene, flere statsadvokater, Økokrim-sjef og tidligere Ap-statssekretær Pål Lønset – og ikke minst barneombud Inga Bejer Engh, ber regjeringen la være å reversere domstolsreformen. Dette overser justisministeren totalt. Det har dessverre gått prestisje i saken, sier Stensland.

– Det finnes svært, svært få av relevant betydning som er enig med regjeringen om at det vil være klokt å reversere domstolsreformen, sier han.

Han viser også til justisministerens svar på et skriftlig spørsmål han stilte, der Mehl skriver at den tidligere strukturen skal gjeninnføres «dersom ikke domstolsleder, kommunene i rettskretsen og de tilsatte gjennom de tillitsvalgte er enige om å opprettholde dagens struktur.».

– Meg bekjent finnes det ingen rettskretser i Norge hvor disse tre partene er enige om en reversering, så da har hun i praksis allerede avlyst sitt eget reverseringsløfte. Og det er Høyre glade for, sier Stensland.