– Man trenger ikke være ekspert for å forstå at det vil få katastrofale følger når denne typen virus sprer seg til land med svært dårlig helsevesen og en befolkning som er sårbare i utgangspunktet, sier den erfarne feltarbeideren til NTB.
Den utflyttede holeværingen er særlig redd for følgene det kan få dersom koronaviruset får feste i overfylte flyktningleirer.
– Om du lever i en flyktningleir i Hellas, Bangladesh eller Kongo, så er du fra før veldig utsatt for infeksjonssykdommer som meslinger og kolera, og om du i tillegg får denne typen virus, har du liten eller ingen mulighet til å beskytte deg selv, sier hun.
Dersom viruset for eksempel rammer rohingyaflyktningene som lever i overfylte leirer i Bangladesh, tør hun knapt å tenke på følgene.
– Det er snakk om 1 million mennesker som bor tett under svært uhygieniske forhold, og med svært begrenset helsetilbud. Vi forsøker å lage planer, informerer om hvordan de kan unngå smitte og driver opplæring av lokalt helsepersonell, men det vil bli svært vanskelig å hjelpe, sier Hurum.
Mange sårbare
Det samme vil skje i land som Haiti og Den sentralafrikanske republikk, der hun selv har bodd og arbeidet.
– De har ikke noe fungerende helsevesen, og spredning av koronaviruset vil få forferdelige konsekvenser, sier Hurum.
– De fleste som dør av koronaviruset, er eldre, syke og sårbare, og på de stedene der jeg jobber, er andelen sårbare i befolkningen langt høyere enn i land som Norge. Når vi ser hva som skjer her hos oss, så er det ingen grunn til å tro at viruset ikke vil spre seg raskere og koste langt flere liv på slike steder, sier hun.
– Vi vet fortsatt lite om dette viruset, blant annet hvordan det oppfører seg i land i med høy temperatur. Vi vet heller ikke hvordan det vil slå ut blant barn og unge som fra før er underernærte, eller har malaria og meslinger. Alle disse usikkerhetsmomentene gjør det ekstra viktig å ta høyde for et «worst case scenario», så får vi heller være takknemlige om det ikke slår til, sier Hurum.
Vanskelig å videreføre
Leger Uten Grenser har nå over 400 prosjekter i 70 land og frykter at det kan bli vanskelig å videreføre disse når det innføres reiseforbud og karantenebestemmelser verden over.
– Vi er bekymret for om vi kan fortsette det arbeidet vi alt gjør, og vi vet at dette kan bli såpass voldsomt at også vår kapasitet blir begrenset, sier Hurum.
Det er også stor risiko for at hjelpearbeidere og helsepersonell blir smittebærere, noe som har skjedd under tidligere epidemier.
– Under tidligere epidemier vi har jobbet med, har vi sett at sykehus og klinikker blir spredere av viruset, for det er dit folk kommer. Det er derfor helt vesentlig å beskytte helsepersonell mot viruset slik at vi kan fortsette å jobbe.
En slik stor epidemi lammer helsevesenet og går ut over muligheten til å ta seg av alle de andre som trenger helsehjelp, sier hun.
Må heve blikket
Hurum har forståelse for at ethvert land nå er seg selv nærmest og først og fremst retter innsatsen mot egen befolkning.
– Det er naturlig at man først tar seg av dem som er nærmest, men jeg håper at Norge kan heve blikket og se at dette er en global krise som ikke kan løses uten solidaritet med dem som befinner seg i land som ikke er så godt utbygd som vårt, sier hun.
Det er i tråd med budskapet fra utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF), som har tatt til orde for en storstilt internasjonal dugnad for å bistå sårbare land.
